En liten rundreise

Fredag 4. og lørdag 5.Juli
Så er vi tilbake - tilbake i Italia. Denne gangen for å se litt av landet sammen med Per og Heidi før vi legger kursen mot Korsika. Vi har brukt fredag kveld til å komme oss til Oslo, og tidlig lørdag morgen entrer vi flyet fra Gardermoen til Milano der vi ennå ikke har bestemt retningen vi skal dra videre til....
Men før vi entrer flyet til Italia må vi ha vår sedvanlige samling for å markere starten på turen.

På Malpenza flyplass nord for Milano går vi til Europcar og henter ut bekreftelsen på den leiebilen vi skal ha til neste torsdag, og la det bare være sagt, når vi er ute på tur så får vi alltid det beste vertslandet har å by på. Slik går det altså til at vi legger ut på veien i en splitter ny Alfa Romeo, og siden skyene henger tungt over landet nordover mot Lago Maggiore sikter vi oss inn på skyfri himmel sørover.

Vi lander til slutt i Parma, en middelalderby i regionen Emilia-Romagna i det nordlige Italia og en av regionens mest velstående byer.
Parma ligger langs den gamle romerveien Via Emilia og er kjent verden over for sine jordbruksprodukter. Mest kjent av dem alle sammen er parmesanosten (Parmegiano Reggiano) og parmaskinken (Prosciutto di Parma) - begge disse skal selvsagt utprøves!
Noen bilder fra byen, med gater, torg og et gammelt slott (eller kanskje heller en gammel politikers drømmebolig).....

 En impulsiv opptreden med en gjeng dansere i alle aldere som plutselig fant ut at de skulle danse tango rett ved siden av oss der vi satt og lesket oss i varmen..

Søndag 6. Juli
Så er det altså motbevist; det som skulle være et av Italias flaggskip på motorsiden er ikke hva det gir seg ut for. Vår Alfa Romeo begynte allerede på turen ned til Parma å gi enkelte signaler om at den ikke er helt fornøyd med temperaturen i motoren. Nuvel, et par tekniske triks og en liten stopp så ut til å fungere og den oppførte seg bra etterpå. Men i dag, når vi drar den inn på motorveien fra Parma og vestover mot kysten da mister den helt samarbeidsviljen. Etter en halv time på autostrada A15 flyr termostaten opp på rødt merke og vi finner det best å styre den ut på veiskulderen for å sjekke trykket i kjølesystemet og eventuelt prøve før nevnte triks (åpne litt på lokket på trykktanken og se at det bobler, selv om det ikke er tilrådelig).

 ...og ikke var toalettet på avkjørselen særlig innbydende heller, bare så det er sagt....

Vel, i dag virker det ikke like bra - hver gang vi stopper går tempen tilbake til normalen, og hver gang vi hiver bilen ut på motorveien flyr temperaturen i taket. Til slutt tar vi en demokratisk avgjørelse om å avslutte de harde prøvelsene som motoren utsettes for - vi stopper på en såkalt SOS-parkering ved veien og begynner å telefonere leiebilselskapet for å levere inn en saklig muntlig klage. Dette viser seg å være en uoverkommelig prøvelse på en søndag, og da gjenstår det bare et sikkerstikk - nemlig gode gamle NAF i Norge. Her får vi svar med en gang og en rolig damestemme beroliger oss med at dette skal ordne seg bare hun får orientert seg om geografien, og hvor i verden vi befinner oss. For å gjøre en kort historie lang så får vi forklart henne dette, hun kontakter en samarbeidspartner i Italia og får beskjed tilbake om at de vil ta kontakt så snart de får en bil ut for å hjelpe oss. Fylt av personlig initiativ lurer vil bilen til nærmeste by (det er ærlig talt ikke noe romantisk med å stå på en veiskulder i Italia i 29 graders varme når det kan ventes på hjelp i en lokal cafe i den lille byen Borgotaro) - vi hoppet derimot over kinoen selv om de viste en film om Vesuv sitt utbrudd...

... ikke alt for lenge etter kommer hjelpen i form av en lokal mekaniker og hans kone. Herremannen (som kun snakker italiensk) fastslår raskt at dette dreier seg om mangel på vann i kjølesystemet - eh, merkelig nok fastslår han 30 sekunder senere at han må taue bilen til sitt eget verksted for å fikse dette - deretter kommer hans kone (en spinkel dame med firkantet ansikt og wiskeystemme) og forteller oss på en blanding av tysk og engelsk at bilen er kaputt og at vi må ringe selskapet og få oss en ny!
Enden på visa er at vi står med all vår bagasje i en liten by ute på landsbygda i Italia og ser på at vår leiebil forsvinner ned gaten på lasteplanet av en gammel Iveco lastebil.

Hva gjør man så - jo man går inn i nærmeste Cafe og spør om det finnes en drosje i nærheten. Damen bak disken ser på undertegnede som om man har falt ned fra månen og sier på klingende italiensk at det finnes ikke drosjer her - men ære være - hun finner til slutt frem et telefonnummer fra en gammel notisblokk som etter sigende skal være til en drosje. Vel - en rask samtale med nevnte drosje avslører at han (den eneste i området) for øyeblikket er i Pisa, og det er nok en drøy ventetid før han kan påregnes å kunne hente våre staffasjer her vi står - noe som ikke akkurat hjelper på humøret.

Vi kaster alle forhåpninger om motorisert transport over bord og tar apostlenes hester i bruk ned til jernbanestasjonen - booker oss en togbillett til La Spezia og lar ferien være det en ferie skal være, nemlig en opplevelse av at reisen er viktigere enn målet. Og siden vi har en times pause før toget går, benytter vi sjansen til å frekventere en lokal bar som sannsynligvis ikke har åpnet for ettermiddagen, men der familien som driver den allikevel serverer oss det vi ønsker av forfriskninger med god hjelp av bestemor, mor, sønn og diverse andre hjelpere som blir tilkalt etterhvert som det behøves - og dette hjelper litt på humøret....

Senere denne begivenhetsrike dagen ankommer vi byen La Spezia (også tidligere beskrevet i denne bloggen) og så får morgendagen avgjøre om vi får skaffet oss en ny bil og dermed får fortsette vår reise gjennom det vakre Italienske kystlandskapet mot Livorno.

Mandag 7. Juli
En dag i La Spezia er slett ikke å forakte, selv om det kanskje ikke var vårt egentlig mål. Vi rusler litt rundt i byen og ser på folkelivet samtidig med at det telefoneres i vilden sky for å skaffe en ny bil. Dette er ikke helt enkelt når de fleste jeg får tak i snakker bare italiensk, så det enkleste blir også i dag å ta kontakt med NAF i Norge. Og siden vi ikke kan bevege oss alt for lang fra hotellet der vi har lagret bagasjen vår blir det ikke den store rundreisen i byen. Men en tur ned til havna kommer vi, og ser litt på de litt spesielle fiskerbåtene som ligger her.

Etter hvert ordner det seg med bil også, og ut på ettermiddagen kan vi ta en drosje ned til et leiebilfirma nede ved havnen der vi får en Nissan Qashqai utlevert "free of charge" og kan dermed fortsette vår reise sørover i landet. Vi setter kursen ned til Pietrasanta, etter sigende både en vakker badelandsby, og med en bydel som er gammel og severdig litt lenger opp fra sjøen.
Vi ankommer byen litt senere på kvelden og får uten særlig vanskeligheter booket oss et hotell der begge rommene har balkong, det ene mot fjellene innover i landet, og det andre ut mot havet - fordelingen, den avgjøres med mynt og krone.

Vi ankommer litt sent på ettermiddagen, så hva kan vel være bedre enn å shoppe litt Italienske godsaker, slå det sammen med ekte Parmaskinke og Parmesan som vi har med oss fra Parma, og innta kveldsmåltidet på en varm og solfylt patio der Middelshavet slår takten med bølgeskvulp i jevne susende drag....

Dagen etter (tirsdag 8. juli)bestemmer vi oss for å utforske de gamle delen av Pietresanta - og for at det ikke skal være løgn så tar vi nok en gang i bruk Apostlenes hester, hele veien opp de fire kilometerne fra hotellet.....

...gjennom parken med blant annert pikene på broen....

.... fremdeles ikke imponert over de hjemmelagede stolene i Italia...

....vi nærmer oss og kommer til slutt opp i den gamle delen av byen...

Pietresanta har gamle originale Romerske bygninger, og deler av den gamle Romerske bymuren eksisterer fortsatt. Byen ble grunnlagt i 1255 som "festning for Lambardene" av Luca Guiscardo da Pietrasanta, som da også ble navngiver til byen.

....bildet beviser at guden Apollo brukte størrelse 48 i sko.....

.....don't loose your head....

Lunsjtime.

...endelig noen i Italia som serverer Irish Coffee - uheldigvis uten at originaloppskriften ble respektert, noe som førte til en sukkermengde som man ikke kan la seg by, selv i et fremmed land....

....ikke bare servering, men konversasjon også....

Litt historie fra byens gamle kloster

Siden det viste seg helt umulig å finn drosjer i området (jepp - her også!) måtte vi ty til bussbransjen for å komme oss tilbake. Jeg prøvde et telefonnummer som sto på taxi-skiltet oppe ved jernbanestasjonen, men da ringte telefonen på en søyle 10 meter lenger borte - og der var det så vidt jeg kunne se ikke noen flere taxier enn der jeg sto....

Denne kvelden sto det inn litt mer enn frisk bris fra havet i vest, så vi tok oss ned til en pir som ikke lå langt unna for å se litt på naturkreftene....

...og avsluttet kvelden på en lokal cafe med havets retter bugnende på tallerkenen....

Onsdag 9. Juli
I dag fyrer vi opp en Nissan og setter kursen sørover for å utforske en av Italias mest kjente byer (med unntak av Roma og Venezia så klart) nemlig Piza.
Det bærer sørover på rimelig begivenhetsløse motorveier, men begivenhetene snur seg til vår fordel når vi ankommer Piza. Vi ankommer byen, finner oss en parkeringsplass (merkelig enkelt egentlig hvis man bare tåler å gå en liten bit) og ser litt på elven og byens bygninger før vi ankommer målet..

Og så - åpenbarer det seg endelig foran oss - en av Italias store turistfeller "Det Skjeve Tårn i Piza" - og joda, det står på kant og det er litt tøft å se på, men - ærlig talt - ikke så forferdelig mye mer enn det....

 ...og man skal jo gjøre som turister er forpliktet til.....

 ..og litt av omgivelsene  - og transportmetodene så vi da...

Men så - vi har sett det som er av interesse (for denne gang) i Piza, og setter kursen mot nord, mot en by vi har hørt om (Grete har Googlet så klart) og som vi vil se litt på. Byen Lucca ble grunnlagt av Etruscianerne og ble en Romersk koloni i 180 BC. Det rektangulære nettet av gater er et symbol på den romerske måten å planlegge byer på, og Piazza San Michele er det naturlige senter i den lille byen.

Veggene, eller murene rundt byen, er fremdeles intakte selv om selve byen er utvidet og modernisert. Etter at murene mistet sin militære betydning ble de etter hvert en promenade som omkranser den gamle bydelen - selv om de faktisk ble brukt som arena for racerbil-løp i mange år.

...og at gatene i denne byen er små og trange kan vi skrive under på - dette bildet er tatt fra fortauskafeen vi satt på, og der det av og til kom biler som absolutt skulle forbi - selv om det betydde at betjeningen måtte ut og flytte på bord og stoler for at de skulle kunne passere....

...og vi måtte da inn i den lokale katedralen Lucca Cathedral (Duomo di Lucca, Cattedrale di San Martino) som er setet for erkebiskopen av Lucca. Byggingen av katedralen ble startet i 1063 av biskop Anselm (senere Pave Alexander II).

 ...og så en av englenes vakter så klart....

Før vi avsluttet vår lille rundreise denne dagen kjørte vi nordover opp til Borgo de Mozzano for å se på en liten spesiell bro som ligger der. Borgo a Mozzano er en liten landsby med trange gater (tro meg på mitt ord!) og den er en kommune i Provinsen Lucca (i den italienske regionen Toscana).
Her ville vi se en av de mange broene i Europa med tilnavnet "Djevelens Bro", men denne skulle være spesielt verdig et besøk - og det var den!

 ..utsikt fra toppen av broen...

 ...ikke særlig komfortabel i regnvær, med glatte Italienske finsko vil jeg tro...

 ....men noen hadde funnet sitt "rede" under broen.....

...og etter dette roet vi ned en dag før reisen skulle gå videre mot det endelige reisemålet....

Lørdag 12. Juli
Leiebilen som vi fikk i erstatning er levert - vi har funnet båten til Korsika - og neste kapittel fortsetter utenfor denne bloggen siden denne er tilegnet Italia, Italia, Italia!
Fortsettelsen følger på Korsika 2014

.....vi brukte forøvrig fergeturen til å spille kort, spise litt god mat og drikke litt vin og øl - du verden som tiden går når man kan krangle over en kortstokk.....