Lago Maggiore

 I skrivende stund er klokken 08:50 i La Spezia, vi har spist frokost nede på gaten og holder på å pakke sekkene. Toget går 10:40 og med en times pause i Milano vil vi være fremme i Stresa ved Lago Maggiore rundt halv fem i ettermiddag. Værmeldingene varierer fra regn og 14 grader på enkelte sider - til sol og 25 grader på andre sider - så man kan kanskje være forberedt på at det blir varierende?
Her i byen er det i alle fall skyfri himmel og strålende sol, så jeg greier liksom ikke å se for meg regn og kald vind......
Litt senere befinner vi oss på togstasjonen, klar for reisen nordover, sammen med en masse turister som skal ta lokaltoget opp mot Cinque Terre. Vi lar oss underholde av reiseledere som prøver å holde styr på store flokker med kinesere, og når tiden har kommet for avgang ramler det inn på 20-tall med forsinkede reisende fra samme nasjonalitet som løper og snubler og prøver etter beste evne å følge anvisningene til guiden der han prøver dør etter dør for å finne en inngang som har plass til de stakkars turistene i et tog som allerede er smekkfullt. Nå ja - her er det andre reisende også - ikke så stresset, men desto mer dekorative. Disse må da være fra Italia...

Bare så det er sagt - vi har reist med tog i Italia mange ganger - og mange ganger har vi sittet på første klasse - og mange ganger har vi blitt gjort oppmerksom på at vi har sittet på feil plass av konduktøren (men vi har jo selvsagt ikke skjønt noe - vi er jo fra utlandet..) . men denne gangen booket vi første klasse fra La Spezia til Milano og fikk kupeen for oss selv!

Vi kommer frem til Milano og venter på lokaltoget til Stresa på en stasjon som ser ut som et museum fra romertiden, med alle sine søyler og utskjæringer.

Så - etter en times togtur fra Milano ankommer vi Stresa ved Lago Maggiore. Uten et kart i hånden satser vi på en retning mot sentrum, treffer en trivelig gammel dame som peker oss i retning av Via Mazzini, tar neste delemål sammen med en eldre herre som nesten fotfølger oss et stykke på veien, og finner frem til Hotell Cesario der vi skal bo de neste 6 dagene. Og la det være sagt - førsteinntrykket av byen, sentrum og hotellet overstiger forventningene selv for innbarkede optimister - dette er italiensk stemning fra første stund..

Sentrum består av små gater og streder, restauranter, forretninger og boder - og hotellet vårt ligger midt inne i dette myldret - det lukter kos lang vei! Vi sjekker inn (og får et rom som ikke er et rom - men derimot to store pluss et bad - jææ), pakker ut og tar en rask runde ned mot sjøen for å se oss litt rundt før vi tar en tidlig middag og kveld etter en lang reisedag.

Ærverdige gamle lyktestolper som vitner om en svunnen tid.....

...piazzaen midt i sentrum, med barer, restauranter, butikker og alt annet man kan ønske seg for å bli kvitt sine surt oppsparte skillinger....

Onsdag morgen (italiensk tid):
Så er slaget avgjort - terningen er kastet, vi har gått over Rubicon, og vinneren ser foreløpig ut til å være de sidene som meldte dårlig vær opp ved Lago Maggiore. Vi våkner til en skikkelig regn-eling, som heldigvis går over til lett regn og av og til oppholdsvær ut over dagen. Vi spiser frokost på Cesario og tar en spasertur langs sjøen bort til gondolbanen som fører turister langt til fjells og høyt opp over innsjøen. Mer om denne banen senere, nå tar jeg bare med noen få bilder av det man ser når man rusler rundt i Stresa.
Som for eksempel en representant for de mange og store hotellene i byen - Grand Hotel des Iles Borromees. Et hotell Ernest Hemingway bodde ofte - han hadde tjenestegjort i dette området som ambulansesjåfør under første verdenskrig, og hans bok "Farvel til våpnene" er basert delvis på hans egne opplevelser her.
Har du rundt 8.000,- kroner å avse kan du leie Hemingway Suite for denne prisen pr. natt her. (Rom for mer vanlig dødelige kommer seg på rundt 1200,- for en natt)

Stresa er en by og kommune med rundt 5000 innbyggere i regionen Piedmonth, og navnet på byen sies å ha dukket opp første gang rundt 998. På 14-hundre tallet var byen et stort fiskesentrum i området, og det har i århundrer vært et populært ferie- og bosted for Europeiske aristokrater som har tilført byen med en rekke villaer, noe som merkes når man går rundt og ser på arkitekturen og gatene.

Jeg faller allikevel for fristelsen til å ta med dette prikkfrie eksemplaret av en Fiat 500. Etter hva jeg har lest meg til ble denne bilen produsert mellom 1957 og 1975, men det sies også at det ble laget en replika av den rundt 2007, som en billig liten bil til bruk i byene. Jeg velger å tro at dette kanskje er en replika siden den var så blank i lakken....

Og selv om det er mange fine bygninger å se i Stresa finnes det også her avdankede gamle ærværdige bygninger.....

Etter denne spaseruten, og med tanke på det usikre været, velger vi å ta en runde ute på sjøen for å se nærmere på de berømte tre øyene utenfor byen - Isola Bella, Isola Superiore dei Pescatori og Isola Madre.

Disse tre øyene blir kalt "the Borromean Islands" etter familien Borromean som eide dette landområdet på 16-, og 17-hundre tallet. Bare de beste arkitektene og gartnerene ble brukt til å forvandle de to øyene Bella og Madre til store luksuriøse residenser. Bare Pescatori fikk beholde sitt særpreg med det gamle fiskersamfunnet man fremdeles finner rester av her. Her er et bilde jeg har stjålet fra nettet over nettopp Pescatori (fordi dette var den øya vi brukte mest tid på i dag)

Men la oss bevege oss tilbake litt i tid først. Vi startet med utgangspunktet, som var kaien rett ned for gaten der hotellet vårt ligger. Her er stedet der de offisielle turistbåtene bringer passasjerer ut til øyene, og hjem igjen. Her kjøper du en billett til det ytterste punktet du vil reise til - hopper av hvor du vil underveis - og hopper på igjen når det passer.

I tillegg til de store båtene som tar vel hundre passasjerer ligger det også mange mindre passasjerbåter her. De som driver disse båtene står oppe ved veien der man kommer ned, for å kapre kunder til sine egne turer ut på sjøen. Av disse får du høre at det er ingen vits å spørre på turistinformasjonen nede på kaien - der inne vet de ingenting - og det er mye bedre å kjøpe en tur med dem - og det er bare fem minutter til de skal kjøre (selv om de aldri kjører før de har fyllt opp båten). En liten sjekk med turistkontoret avslører litt andre fakta, selv om jeg ikke skal gå god for noen ting siden vi ikke prøvde disse gutta - men de store båtene går i alle fall etter oppsatte rutetabeller - og det er en ting vi er vant til i bussbransjen! Dagen i dag var nok litt hustrig for de småbåtengasjerte der de sto i flokk for å kapre kunder...

Vi kjøpte som sagt heller en billett på en av de "offisielle" båtene, og betalte 32 euro for to stykker ned til Isola Madre og hjem igjen. Vi valgte å reise direkte ned til Madre, for så å ta de andre øyene på turen opp igjen. Og la det være et tips - Isola Madre var en skuffelse - ikke fordi at det var noe å se der, for det var det sikkert - men å komme ned dit for så å oppdage at man må betale 18 euro pr. stk for å se slottet og den botaniske hagen, det gjør at i alle fall vi føler at vi blir litt lurt. Vi hoppet over den turistfellen, ruslet litt rundt på det avgrensede området som var tillatt uten billett og tok neste båt opp til Pescatori. Noen små bilder fra Madre ble det selvsagt allikevel...
"It never ends that way either!"(The Hedge)

 En liten (uoffisiell) kikk inn i den botaniske hagen...

 Og en del av det gamle slottet på øya..

Så - etter en halvtime tok vi båten til Pescatori, og fant en liten øy tettpakket med bebyggelse - smale gater, lokale sjapper, matplasser, fiskerbuer og mye mer. Øya er ikke mer enn 375 meter lang og 100 meter bred...

Men en ting kunne de ikke - her hadde Bersven Røkkum kunne lært dem et og annet om det å lage kubbestoler!

 Men smale gater som sagt - det kunne de...

 Og på sørenden av øya "The restaurant at the end of the universe" umulig å ikke få øye på...

 ...og en digresjon - denne lille pusen var skikkelig sosial, og ute etter en god kos fra norske hender som ikke luktet fisk akkurat, men allikevel....

 Vi fikk også med oss kirken på  øya - San Vittore - som inneholder restene av et gammelt kapell som sannsynligvis var laget for munkene av Scozzòla (grunnlagt av Liutardo, biskop av Pavia i det niende århundre?)

Vi gikk litt rundt den og fant en litt mindre prangende inngang..

Men innvendig var den helt spesiell, og vakkert utsmykket, og det luktet nesten historie her inne...

Så gikk vi opp til den andre enden av øya (rundtturen tar ca et kvarter..) bildet er tatt tilbake mot selve øya.

 Et hotell jeg tror vi ville stått over for denne gang....

En påhengsmotor som vi også ville stått over bruken av - lite sannsynlig at denne ville tatt oss så langt som de få hundre metrene til fastlandet....

 ...og vi fant den originale "fishermans shack" med mer stuff og rot enn noen kunne ha oversikt over..

 ...men den var i bruk - for regntøyet var ikke hengt opp for mer enn en dag siden...

Ferdige med denne øya hadde vi faktisk brukt nesten hele dagen - så vi bestemte oss for å avslutte her, ta båten tilbake til havnen, og heller ha den siste øya (Bella) til gode til senere..

Torsdag 16 mai.
Det går fra verre til verst - nå har det regnet i ett siden tidlig i natt, og værmeldingene blir ikke bedre uansett hvor mange ganger vi henter dem opp. Spørsmålet nå er bare om det er nok vin i byen til vi skal hjem på mandag - eller om vi faktisk må kaste inn håndkleet og si at dette får være nok. Det å få sett seg om i byen og distriktet i et slikt vær er i beste fall en traumatisk opplevelse. Og - værmeldingene ser jo svært så bra ut for de hjemlige trakter.....
Klokken 17:50
Pokker heller - det regnet som var tidligere i dag var jevnt og strømmende - nå  er det gått over i  jevnt og bøttende! Dette går ikke - vi har booket oss turen hjem med billige billetter på Norwegian i morgen. Hvordan det skal ordnes videre fra Oslo - se det får vi ta på sparket - det er jo tross alt nasjonaldag i morgen, og alt mulig kan hende for den som er åpen for improvisasjoner (tog, leiebil, hotell, camping, portrom, husokkupasjon, sykehus, glattcelle - mulighetene er talløse)
Vi har bare bestemt en ting - Lago Maggiore lurer ikke oss - vi kommer tilbake før italienerne vet ordet av det!

Fredag 17. mai det herrens år 2013
Vi våkner i Stresa til regn og atter regn, spiser en tidleg frokost, pakker sammen sakene våre og går ned i resepsjonen/restauranten/baren og spør den hyggelige innehaversken om hun gidder å bestille en drosje til oss opp til togstasjonen. Det er ikke mer enn 15 minutter å gå, men været er ikke så inviterende til spasertur så derfor. Damen er velvilligheten selv og slår opp i en håndskrevet notisbok for å finne numret til drosjene i byen. Hun starter fra begynnelsen i boken, slår nummer etter nummer, starter på nytt igjen, ringer en venn for å få svar på et eller annet vedrørende transportnæringen i byen - men må til slutt melde pass og si at det er ikke mulig å skaffe oss transport. Nåja - vi har heldigvis lagt inn normal italiensk buffer på alt som har med tid å gjøre, så vi slår opp papaplyene og rusler til stasjonen. Herifra er det bare tog, flyplass og fly å fortelle om, og det er jo ikke all verdens spennende saker...

Vi avslutter dette turkapitlet i det vi ankommer Oslo, sjekker inn på hotellet og tar en tur ut på Karl Johan en varm kveld 17 mai, med et mylder av mennesker og fulle serveringsplasser - men greier å snike til oss et bord på Dasslokket, og blir sittende å se på hjemlige omgivelser og mennesker - i godt selskap med en kald pils......